Langtidsmåling
Man starter alltid med å gjennomføre en akkreditert langtidsmåling i en periode på minst 2 måneder. Dersom resultatrapporten viser forhøyede radonnivåer, skal man gå videre til Trinn 2.
Sporfilmer og digitale målere for hjemmet
Det første man gjør som boligeier når man skal finne ut radonnivået i hjemmet er å gjennomføre en akkreditert og godkjent langtidsmåling med sporfilmer. Har man høyt nivå, skal det foretas en befaring og senere en radonsanering.
For å sikre at en radonsanering og tiltak fungerer, bør man som boligeier gjennomføre en kontinuerlig monitorering av radonnivået etter gjennomført tiltak. Det gjøres ved å installere en digital radonmåler som kobles opp mot en database et sted i skyen. Ved å måle hvordan radonnivået varierer over tid ser man om tiltaket fungerer i praksis. På den måten kan man ha full kontroll på radonnivået etter at et tiltak er gjennomført.
For sikkerhets skyld skal man også følge opp et tiltak med en akkreditert, godkjent årsmiddelverdimåling. Det er viktig, både av helsemessige årsaker, og hvis man for eksempel skal selge huset. Det kreves også for at man skal kunne søke om støtte til radonsanering.
Dersom man har begrenset med tid (f.eks. ved boligkjøp/-salg), kan man gjøre en såkalt korttidsmåling. Denne typen måling tar kun 7–10 dager. Resultatet skal imidlertid anses som en indikasjon, og ikke en presis måleverdi.
Om radon og helserisikoer
I jordskorpen finnes det flere ulike radioaktive stoffer som ble dannet ved jordens tilblivelse. Av disse finnes det tre isotoper som er spesielt interessante med tanke på strålevern, torium-232, uran-235 og uran-238. Felles for disse er at de har lang halveringstid og at de i nedbrytningskjeden (til stabile stoffer) omdannes til edelgassen radon. Siden en edelgass i liten grad reagerer med andre stoffer kan radonet spres fra byggegrunnen til inneluften.
Årsak til mange tilfeller av lungekreft
Radonet er radioaktivt og danner ved nedbrytningen såkalte radondøtre. Disse er ladede metallioner som har en tendens til å reagere og feste seg til støvpartikler og aerosoler (små finfordelte partikler). Også radondøtrene er radioaktive og avgir alfastråling ved nedbrytning. De ubundne radondøtrene som finnes i luften vi puster inn er spesielt skadelige, siden de har en tendens til å feste seg i luftveier og lunger.
Alfastrålingen som avgis inni kroppen er skadelig og kan gi opphav til skader på vevet, som i sin tur kan føre til lungekreft. WHO anslår antallet krefttilfeller som skyldes eksponering for radongass til cirka 230 000 per år.
Om ulike radonisotoper
Radon-219 kalles også «actinon» og er den radonisotopen som dannes i nedbrytningskjede fra uran-235. Siden den har en halveringstid på kun fire sekunder, påtreffes den ikke i innemiljø. Den rekker rett og slett ikke å bli transportert som edelgass fra byggegrunnen til inneluft før den brytes ned til polonium-215.
Radon-222 stammer fra uran-238 og er den isotopen man vanligvis tenker på når man snakker om og arbeider med radon. Halveringstiden er nesten fire dager (3,8 døgn), noe som gir gassen god tid til å spre seg til inneluften. På den måten kan den ved en viss konsentrasjon utgjøre en helserisiko for mennesker som oppholder seg i det aktuelle innemiljøet. Radon-222 brytes ned til polonium-218, som er en alfastråler med en energi på 6,00 MeV.
Vanlige feil når man måler radon
Med instrument
- Instrumentet er ikke kalibrert
- Man tar ikke hensyn til at radondøtre må dø ut i målekammeret før ny måling gjennomføres
- Man flytter instrumentet for raskt mellom ulike målepunkter
- Man avventer ikke jamvekten mellom radongassen og radondøtrene
Med passive detektorer
- Sporfilmene plasseres på feil sted
- Man måler for få punkter
- Man sender ikke sporfilmene inn til analyse umiddelbart etter avsluttet måling
- Sporfilmene analyseres av et ikke-akkreditert laboratorium